Det stinker av urin, svette og spy her, i disse ruinene av
et tidligere sivilisert samfunn jeg anser som mitt hjem. Her
i denne gudlﾅ冱e delen av verden, der dere mennesker
opptrer som rabiesbefengte rovdyr; hvor dere voldtar, dreper
og forpester. Denne avkrok; fylt til randen av hedonisme,
vold,
dop, synd og hat. Pussig nok har jeg her funnet min ro. Midt
i alt dette som jeg hater, midt blandt alle dere mennesker
jeg forakter hﾅ凉ere enn noe annet; har jeg bygget meg et
liv, ordnet meg et hjem. Midt i denne sydende gryte av
perversjoner og drit lever jeg, og jeg trives. Mitt hat
nﾄ㎎es av alle dere undermennesker jeg deler min
miserable eksistens med, alle dere strebende tﾄｺper som
tror at dere er noe. Mitt ego styrkes for hvert minutt som
gﾄｺr, vokser for hver og en idiotisk uttalelse fra alle
dere noksagter som tror dere er noe mer enn maur. Jeg
observerer dere ofte, her fra min opphﾅ凉de posisjon, ja
min trone, hvor jeg sitter. Ser ned pﾄｺ dere, smﾄｺ
insekter, som streber etter lykken dere aldri kommer nﾄ㎎
fordi dere ikke klarer ﾄｺ innse at lykken er der dere er
og at den ikke kan "finnes" slik dere tror. Jeg ler av dere
undermﾄｺlere, dere er sﾄｺ smﾄｺ der nede der dere
lﾅ冪er rundt som forvirrede insekter. 

Jeg tror ikke det finnes noe i naturen som er mindre verdt
enn dere, forpulte blodsugere som dere er. Selv organisk
slim holder en hﾅ凉ere verdi hos meg enn dere. Jeg avskyr
dere, dere prﾅ况er ikke en gang ﾄｺ bli noe bedre.
Deres eneste
funksjon er ﾄｺ hore rundt som rabiate aper. Dere viser
ingen respekt for de som er bedre enn dere, selv om dere vet
at den eneste riktige handling for dere ville vﾄ㎎e
ﾄｺ falle pﾄｺ kne og tilbe oss, verdilﾅ冱e
ﾄｺndsamﾅ冀er dere er. Jeg har
lenge fundert over hva det er som gjﾅ决 at dere
eksisterer overhodet, og det er nok bare en ting jeg kan
komme pﾄｺ som rettferdiggjﾅ决 deres eksistens. Dere
eksisterer for ﾄｺ tjene oss, de sanne herrer. Vi som er
bedre enn dere.

Pray, obey and crawl. Maggots.
Death before mediocrity...