Kryp!

Det stinker av urin, svette og spy her, i disse ruinene av et tidligere sivilisert samfunn jeg anser som mitt hjem. Her i denne gudløse delen av verden, der dere mennesker opptrer som rabiesbefengte rovdyr; hvor dere voldtar, dreper og forpester. Denne avkrok; fylt til randen av hedonisme, vold, dop, synd og hat. Pussig nok har jeg her funnet min ro. Midt i alt dette som jeg hater, midt blandt alle dere mennesker jeg forakter høyere enn noe annet; har jeg bygget meg et liv, ordnet meg et hjem. Midt i denne sydende gryte av perversjoner og drit lever jeg, og jeg trives. Mitt hat nêres av alle dere undermennesker jeg deler min miserable eksistens med, alle dere strebende tåper som tror at dere er noe. Mitt ego styrkes for hvert minutt som går, vokser for hver og en idiotisk uttalelse fra alle dere noksagter som tror dere er noe mer enn maur. Jeg observerer dere ofte, her fra min opphøyde posisjon, ja min trone, hvor jeg sitter. Ser ned på dere, små insekter, som streber etter lykken dere aldri kommer nêr fordi dere ikke klarer å innse at lykken er der dere er og at den ikke kan "finnes" slik dere tror. Jeg ler av dere undermålere, dere er så små der nede der dere løper rundt som forvirrede insekter. Jeg tror ikke det finnes noe i naturen som er mindre verdt enn dere, forpulte blodsugere som dere er. Selv organisk slim holder en høyere verdi hos meg enn dere. Jeg avskyr dere, dere prøver ikke en gang å bli noe bedre. Deres eneste funksjon er å hore rundt som rabiate aper. Dere viser ingen respekt for de som er bedre enn dere, selv om dere vet at den eneste riktige handling for dere ville vêre å falle på kne og tilbe oss, verdiløse åndsamøber dere er. Jeg har lenge fundert over hva det er som gjør at dere eksisterer overhodet, og det er nok bare en ting jeg kan komme på som rettferdiggjør deres eksistens. Dere eksisterer for å tjene oss, de sanne herrer. Vi som er bedre enn dere. Pray, obey and crawl. Maggots. Death before mediocrity...